Notes |
- Anders Vendelbo Bjørge (1540-1620)
*****************************************************
"O. Ryghs Norske Gaardnavne".
b.3, s.78
295. Bjørge. Udt. bjø2rje. -- a nedre Biorgum i Biærase DN. II 218, 1343
Biørge 1578. 1593. Biorghe 1604.1/1.
Biørge med
Bußuold 1669. Biørge med Busvold Engeslet 1723.
b.3,s.79
Bjargir, Flt. af bj&bmaapeno;rg f. (Indl. S. 43). "Bußuold" kunde være samme
Navn som Romedal GN. 99.
****************************************************
Brukte gården Bjørge i tiden omkring 1612-1617, og i 1615 åtte ham selv 1 h. 3 sk.i Bjørge og 1/2 h.i Setter Ødegård.
Etter en tradisjon som har holdt seg, skal ellers ætten ha rot i Horsens og familien Vendelbo (Danmark).
Det blir nevnt en Anders Vendelbo blant de lagrettsmennene som møtte fra Vang ved hyllingen av Christian IV i Oslo i 1591. Han blir nevnt mellom brukerne fra Kluke og Frøberg, så for så vidt skulle det ikke være noe i veien for at han er identisk med Anders Bjørge som trolig må ha vært far til den neste brukeren av gården Bjørge, Peder Andersen.
************************************************************************** ************************************
Den ansette jyske (danske) adelsslekt Vendelbo er en av de mange middelalderlige ætter, hvis genealogi ikke lenger lar seg utrede. Av de to linjer, hvori slekten i hvert fall lar seg dele, synes den eldste å ha hatt tilknytning til Fur, hvilket stedsnavn er knyttet til et par av dens medlemmer. Den fremtreder første gang i 1290 med de i 1305 nevnte brødre ridder Aage Saxesen og Peder Saxesen, hvis sønn var Saxe Pedersen (nevnt 1320 og 1339) til Hammelmose. Aage Saxesen var far til ridderen Mikkel Aagesen (nevn 1319 og 1328), hvis sønn var ridderen Johannes Mikkelsen (nevnt 1365).
Den yngre linje utspringer fra Peder Vendelbo (d.senest 1347), hvis sønner var ridderne Peder Pedersen (nevnt 1346 og 1355) til Skerngaard og Christian Vendelbo (nevnt 1363 og 1400) til Trudsholm, som var far til Jens Christensen (nevnt 1394 og 1397?).
Ridder Peder Vendelbo ble marsk under Christoffer II, og i den egenskap erobret han Hammershus tilbake fra sin forgjenger Ludvig Albertsen. Da Christoffer II ble fordrevet i 1326, ble Ludvig Albertsen imidlertid igjen marsk, mens Peder Vendelbo etter Christoffer II's gjenkomst i 1329 ble drosd. Samme stilling gjentok han en kort tid under Valdemar IV Atterdags første år.
************************************************************************** *
Vendelbo-tradisjonen på Bjørge i Furnes.
Ved Christian Spangen, Hedmark Slektshistoriske Tidsskrift, bind 4, side 133 - 137.
På hvilken måte tradisjonen er blitt bevart om at slekten på Bjørge i Furnes hadde en tilknytnning til navnet Vendelbo, er det umulig å si i dag. Bare en ting er sikker, at tradisjonen i den form den var bevart inntil gården i 1877 gikk ut av den direkte slektslinje, tydelig er påvirket av littere kilder.
I 1896 former Anders Bjørge den slik: "Familien Bjørges slektsregister fra dens innvandring til Norge fra Horsens prestegjeld i det 17. Århundre.: Anders Kristoffersen Wendelbo, født 1633 i Horsens i Danmark, død 1. Juni 1715 på Bjørge. Hustru Angeira Nilsdatter, født 1640 i Danmark, død 24. Januar 1692 på Bjørge.
Familien Vendelbo innflyttet til Norge og Kjøpte Bjørge gård i slutten av det 17. Århundre, før levde den i Horsens prestegjeld i Danmark. Samtidig innvandret en bror til Bamle prestegjeld og tok bosted der, mens en tredje bror innvandret til Russland, svang seg ved lykke i forretning og snillhet opp til de høyeste verdigheter. Han ble adlet under navnet Løwenørn. Denne del av familien lever ennå, dels i Russland, dels i Danmark og bekler de største embeter, men brukes især som diplomater. Familienavnet Vendelbo var ikke etter Vendsyssel, men et familienavn som var fedrenes stolthet å kalles.
Det kan være en tilfeldighet at Brickas "Dansk Biografisk Lexikon`s" 10 bind, som slutter ved Løwenørn, nettopp var utkommet i 1896, og kunne vært lest av Anders Bjørge før han nedtegnet sin versjon av tradisjonen. Denne versjon kan imidlertid alene av kronologiske grunner ikke være riktig. Poul Vendelbo Løwenørn var nemlig født i kjøpstaden Horsens så sent som 1686, mens Anders Christoffersen Bjørge angivelig skulle være født i Horsens prestegjeld 53 år før. Derimot er det riktig at Poul Løvenørn hadde en bror Nils Vendelbo født 1680, sim via Bamle kom til Skien, hvor han døde som byskriver i 1731.
Spørsmålet blir i grunnen om det har eksistert en muntlig tradisjon som forståelig nok er blitt utbrodert eller om det på Bjørge kan ha vært i behold noen gamle papirer der Anders Vendelbo har forekommet. Det er mye som taler for at den Anders på Bjørge som fra 1611 til bortimot 1620 er nevnt i skattelistene er den samme Anders Vendelbo, som beseglet hyllingsfullmakten for Christian IV i 1591.
Bleken-Nilssen i Furnes Bygdebok avviser ikke muligheten, og jeg mener at det skulle kunne føres et sannsynlighetsbevis for den.
Anders Vendelboes segl under hyllingsfullmakten er temmelig medtatt og fotografi av det kan tydes som hva som helst. Rigsarkivet i København fant heller ikke at en avstøping ville være til nytte, men leverte en skisse av det som ser slik ut
Peder Andersen Bjørges segl i odelsboken av 1624, tegnet etter fotografi. Initialer A.P. Det synes da å være mer enn en tilfeldighet når Peder Bjørges defekte segl i Odelsjordeboken av 1624 etter fotografi kan gjengis som følger:
Anders Vendelbos segl under hyllingsfullmakten for Vang i 1591, tegnet på grunnlag av fotografi, merket i skjoldet etter Dansk Riksarkivs skisse. Med initialer P.A.
Jeg tar ikkke i betenkning å si at vi her har for oss samme bumerke i to varianter, så mye mer som begge avtrykk er defekte.
Navnet Vendelbo betyr en mann fra Vendsyssel, og i Danmark er det båret av vidt forskjellige familien som ikke har annet med hverandre å gjøre enn at de kommer fra Vendsyssel - og at medfølgende muligheter for blodfellesskap. Vendsyssel ligger nord for Limfjorden og danner den nørdøstlige utløper på Jylland. Til Vendsyssel hørte i middelalderen også Kjær herred i det nåværende Aalborg Amt.
Dansk Herred betyr noe annet enn det samme ord på norsk, og Kjær herred omfatter 14 sogn. I Kjær herred ligger også kjøpstaden Nørre Sundby og Horsens prestegjeld. Kjøpstaden Horsens derimot ligger luftlinje150 km lenger syd i Aarhus amt, og det er jo etter danske forhold meget langt. En mann i Horsens prestegjeld var en Vendelbo, en mann i Horsens kjøpstad kunne naturlig ta navn etter sin hjemstavn Vendsyssel og kalle seg Vendelbo. Det var det Poul Løwenørns far, kjøpmann og bedemann Thomas Paulsen fra Østre Hassing i Vendsyssel hadde gjort.
Vår Anders Vendelbos sønn Peder Andersen Bjørge må være født ca 1575 - 1580, og Anders selv må dermed antas født omkring 1540. Han er derfor sannsynligvis identisk med den Svein på Akershus Anders Wendelbo som i 1560/1561 mottok besoldning og hovkledning (uniform) (N. Lensr. II, s. 231 og 298). Op hvilken måte han er kommet til Hedmark vet vi ikke, men som "hovmann" hadde han muligheter for å komme seg omkring i hele lenet nåde i militær og sivil tjeneste, ikke minst under syvårskrigen - 1563-1570.
Den Anders Vendelbo som 1576 sammen med Håken Gyse var kirkeverge i Romedal (Huitfeldts Stiftsbok s. 147) er neppe noen annen mann enn den senere Anders på Bjørge. Til Bjørge lå en annen ødegård ved Markestad i Vangsåsen "Bjørgeødegården" eller "Busvold engeslett". Er dette den "Busvol" ødegård som Anders Styrsson Rekstad kjøpte av Per Olson på Horne? Ødegården kalles i 1550 (D.N. III 1169) "Lille Busvold, fordum et jorde til Busvol". Er det for drisdtig å tenke seg muligheten av at Bjørgeødegården nettopp kan være dette lille Busvold?
Om Bjørge vet man ingen ting fra 1500 tallet, og de er dermed ikke utelukket at det kan ha vært slik at Bjørge har hørt til Rekstad - Busvoldfolkenes odel.. Ved å gifte seg inn i Busvoldettens kan Anders Vendelbo ha fått både Bjørge i Furnes og Busvold engeslett. Det kan også forklare at han i Romedal inntok en kirkeverges aktede stilling. Dette er en konstruksjon, som det ikke har lykkes å få kildemessig bekreftet, og den lanseres med alt forbehold. Et står imidlertid fast , at når Anders Vendebo er odelsmann til Bjørge, er det på hustruens vegne.
Vi vet at mange danske adelsmenn søkte sin lykke ved ekteskap med norske arvedøtre. På våre kanter kan vi nevne Jørgen Claussen Valravn på Samsal, av temmelig dunkel opprinnelse. Dessuten jar vi Christofer Feod på Nashaug, fogd på Hedmark, vel også tilhørende en liten danske adelsett, men etterslekt maktet i hvert fall ikke å hevde adelskap.
At Anders Vendelbo ikke var den eneste utlending som ble norsk bonde, kunne vi være visse på selv om vi ikke kjente eksempler. En av hans stallbrødre fra Akershus Laurits Person "Thysk" ble etter den "svenske feide" bonde på Opsal i Vang med ødegårdene Lille Aasvestad og "Arvidstad", og etterfulgt på gården og i ekteskapet av Erik Eskildson, som også hadde vært svein på Akershus i en langsommelig tid og etter Christofe Foeds avgang ble fogd.
Christoffer Foed, Laurits Thysk og Erik Eskildson var alle frampå og minnet om sin store "innsats" under feiden. Enten det var innsatsen eller mannen som var mer beskjeden, om Anders Vendelbo hlrer vi ikke noe i retning av spesiell betydning.
Spørsmålet om Anders Bjørges opprinnelse er ikke uten enhver interesse. Ikke bare er Anders Vendelno en av de store hedemarkiske patriarker rent tallmessig, men man må med rette kunne betegne ham som stamfar for den mektigste bondeslekt på Hedmark i de siste århundrer med sete på de betydeligste gårderi samtlige bygder. Det er forøvrig langt fra bare i bondeyrket at slekten har hevdet seg på fremragende måte, men tyngden av Bjørgeætten har likevel holt fast ved jorden.
En av Anders Vendelbos temmelig perofere ettlinger erklærte engang overfor meg at han følte sitt slektskap med Poul Løwenørn, og etter som Løwenørn var en usedvanlig sympatisk og hederlig personlighet er det jo temmelig beklagelig at forbindelsen ikke lar seg påvise.
For ordens skyld bør nevnes at en framtredende dansk adelig slekt på 1300 tallet, tillegges navnet Vendebo. Slekten synes utdødd for et halvt årtusen siden. For øvrig forekommer navnet hos flere atskilte slekter så vel som i Norge som i Danmark oh mangler altså preget av eksklusivt slektsnavn.
Endelig skal nevnes at Bjørge i Furnes gikk ut av den direkte mannslinje da Anders Bjørge 14. April 1877 overleverte gården til Ole Halvorsen Kluge. Imidlertid ville skjebnen at den gamle mannslinje av Bjørgeøtten igjen tok sete på gården da Nils Stramsrud i 1920 etter ekteskap med Ole Kluges datter ble eier og bruker.
|